![]() |
Byllepest, også kalt Svartedauden, er en akutt infeksjon som rammer mennesker og rotter og som spres av lopper. I løpet av noen få timer begynner den smittede å kaste opp og få muskelsmerter, mentale forstyrrelser og delirium. Man anslår at en byllepest drepte 100 millioner mennesker i Midt-østen , Europa, og Asia i det 5 århundre. Uttrykket Svartedauden refererer til et lignende utbrudd i det 13 århundre som drepte 75 millioner mennesker, mellom 25 og 50 % av Europas befolkning. Byllepest-epidemier forekommer også i våre dager men er nå mindre ondartet og lettere å kontrollere med moderne medisinsk kunnskap. De mest effektive preventive tiltak er reduksjon av gnagere og lopper og bedre hygiene. |
1348Svartedauden i Weymouth & Portland, DorsetSvartedauden var en grusom pandemi og effekten av den skulle forandre det eksisterende samfunn slik det til da hadde vært kjent i England og hele Europa. "I
året 1348 i Melcombe, i county of Dorset, like før feiringen
av St. John the Baptist kom to skip, ett av dem fra Bristol
inn i havnen. En av sjømennene brakte med seg smitte av den
forferdelige sykdommen, fra
Gascogne. Denne mannen og
innbyggerne i byen Melcombe var de første som ble smittet i
England.Svartedaudens inntog i England gjennom Weymouth 25, juni 1348, er dokumentery i the Grey Friars Chronicle.
Døden herjet så tungt blant menneskene i Portland at gruvene og markene ble liggende brakk og forsvaret av kysten ble forlatt.
Byllepesten ble overført fra rotter til mennesker av lopper. Både rottene og loppene trivdes godt i de usanitære forholdene som hersket i den tiden. Ett bitt fra en loppe kunne gi de mest grusomme symptomer. Det første tegnet var et svart utslett fulgt av svært opphovnede armhuler, skritt og nakkeregion. Før døden inntraff fikk offeret feber og begynte å hallusinere. Byllepesten fortsatte å plage Europa i århundrer. Det siste store utbruddet i England var på 1660 tallet og ble kalt the Great Plague. |