Design
Broens
design ble bestemt etter en konkurranse organisert i
1996 av Southwark council. Vinnerutkastet var et
innovativt "blade of light", (lyssverd), fra Arup,
Foster and Partners og Sir Anthony Caro. Grunnet
høyderestriksjoner, og for å få best mulig utsyn,
ble broen konstruert med bærekablene under selve
dekket, noe som gir den en lav profil. Broen har to
pilarer i elven og er bygget i 3 hovedseksjoner,
81m, 144m og 108m (Nord til Sør) med en
totallengde på 325 meter. Aluminiumsdekket er
4 meter bredt. De 8 bærekablene har en
trekkspenning på 2.000 tonn, nok til å tåle en last
på 5.000 mennesker på broen samtidig.
Historie

Konstruksjonen
begynte sent i 1998 mens hovedarbeidet startet 28
april 1999. Broen ble bygget med en totalpris på 220
millioner kroner, en budsjettsprekk på 26
millioner. Den ble åpnet 10 juni 2000, 2 måneder
etter planen, og stengt 12 juni, 2 dager senere, for
modifiseringer.
Det ble gjort forsøk på å begrense antall
mennesker som krysset broen samtidig, noe som førte
til lange køer på begge sider. Likevel, folk ventet
tålmodig på å få oppleve det som ble kalt en tur med
hvite knoker, dette på grunn av bevegelsene i broen.
Det var svært fint vær på åpningsdagen og 90.000
mennesker krysset broen den første dagen. Det var
opptil 2.000 mennesker på broen samtidig. At broen
ble stengt 2 dager etter åpningen førte selvsagt til
kritikk og prosjektet ble kalt nok en millennium
fiasko på linje med the Millennium Dome.
Broen ble gjenåpnet i februar 2002 etter at nye
60 millioner kroner var brukt, og var nå helt
"gyngefri".
Broen ble stengt 18 januar 2007 under stormen
Kyrill, da man var redd for at folk kunne bli blåst
av broen.
Et
moderne byggverk som The London Millennium
Footbridge skaper selvsagt debatt. Noen har evnen
til å se det vakre og spennende i konstruksjonen
mens andre, rettferdig eller urettferdig,
sammenligner den med gotiske, prangende Tower
Bridge. The Millennium Bridge er nesten usynlig til
du kommer nær den og ser mer ut som en langbent
elveflue i forhold til Londons mer tradisjonelle
Zeppelinaktige broer med sine utallige tonn betong
og stein, og dominerende stålkabler.
Arkitekturens stille form gjør at det føles som å
gå i løse luften over Themsen. Tilløp til
agorafobi burde likevel bli dempet av de rustfrie
stål rekkverkene langs broen.
Broen ser fantastisk ut om natten og blir da
redusert til det arkitektene og designerne mente med
"blade of light". Fiberoptikk sørger for at
lysstrålene er så fine og samlet som moderne
teknologi tillater det; det er ingen "lyslekkasje"
og ingen spredning.
"Blade of light" mot St. Paul's
Cathedral.