London var tidligere ofte utsatt for oversvømmelse. Det finnes rapporter fra middelalderen og fra Tudortiden som underbygger dette. Det var likevel ikke før etter oversvømmelsen i 1953 da over 300 mennesker druknet og 160,000 acres åkerland ble dekket av saltvann, at myndighetene nedsatte et utvalg for å utvikle tiltak mot oversvømmelse. Mange forslag ble satt fram og forkastet og det var først etter dannelsen av the GLC i 1965 at regjeringen gav løyve til bygging. Charles Draper's design ble valgt blant 41 innkomne forslag fordi det er kompakt, attraktivt, praktisk og miljøvennlig. The Thames Barrier kostet over £1 milliard og tok 8 år å bygge.

The Barrier ble innvidd av HM The Queen i 1984 og har et spenn på 520 meter over Themsen ved Woolwich Reach. 500.000 tonn betong ble brukt i sluse-karenes innside der selve heveanordningen ble bygget og i fundamentene der lukene er hviler på elvebunnen når de ikke er i bruk.  Når de er hevet er hver av de fire hovedlukene like høye som et fem etasjes hus. Hydraulikken, skjermet av skall i rustfritt stål, er elektrisk drevet. 3 ulike kilder er tilkoblet og kulle alle tre kildene svikte samtidig så har anlegget 3 egne generatorer.

Siden 1982 har the Thames Barrier blitt hevet over 20 ganger, hovedsakelig for "sikkerhes skyld" for å beskytte London mot oversvømmelse. En gang hver måned heves det for å teste at alt virker. The Thames Barrier Visitors Centre gir besøkende muligheten til å lære mer.