Dagens London
London er en etnisk smeltedigel med et stort innslag av innvandrere fra  Storbritania's tidligere kolonier, spesielt fra Sør Asia og de Vestindiske øyer. Noen deler av London er dominerte av spesielle etniske grupperinger eksempelvis Paddington, Notting Hill, og Brixton.

 

Themsen har flo og fjære, og London har vært havn for utenrikshandel siden den

romerske perioden. London's størrelse og befolkning avspeiler byens økonomiske viktighet; Det er en av verdens ledende finansielle- og forsikringssentra, i tillegg til å være en viktig industriby.

 

Klimaet i London preges av milde vintre og kjølige somrer. Det regner mest i oktober og november. Byen  hadde tidligere et stort problem med tåke, eller "smog" på grunn av den fuktige luften kombinert med luftforurensning. Dette bedret seg radikalt når det ble forbudt å fyre med kull i London.

London's historie i korte trekk

London er hovedstad og største by i the United Kingdom. Byen, inklusiv the county of Greater London dekker 1,580 km² og har 6.378.600 innbyggere (1991).

Den første bosettingen, det romerske Londinium, ble grunnlagt i år 43 på en

flate på nordbredden av Themsen, 64 km fra munningen mot Nordsjøen.

Den romerske mur beskyttet byen.

 

London's viktighet avtok etter det 5. århundret på grunn av perioden med

Anglo-Saxiske og Skandinaviske invasjoner. Men, gradvis kom London igjen til å spille en viktig rolle og byen befestet sin stilling som et viktig handelssenter.

Tidlig i det tusende århundre ble London sete for de siste Anglo-Saxiske konger,

og i 1066, når normannerne invaderte England, gav Wilhelm Erobreren,

(William the Conqueror) London sitt charter og gjorde byen til hovedstad.

Gjennom middelalderen var London det politiske senter, største by og hovedhavn i England. Nye palasser erstattet the Tower som kongelig residens:

Westminster, Whitehall, og St. James's.

Det kongelige hoff var i London mye av tiden, og byen ble også et viktig kulturelt

senter. London fikk enda større betydning under regjeringstiden (1558-1603)

til Queen Elizabeth I. William Shakespeare's skuespill ble oppført på the Globe Theatre, man begynte å gi ut bøker, og London ble et senter for England's voksende utenrikshandel.

 

I det 16. århundre var London en tett befolket by med smale og svingete gater.

Den Store Pesten mellom 1625 og 1665 krevde mer enn 75.000 liv.

Bygningene var stort sett av tre, og den katastrofale brannen i 1666  la store deler

av London i aske.

Gjenoppbyggingen av byen ble preget av arbeidet til arkitekten  Sir Christopher Wren.

Han gjenreiste Saint Paul's Cathedral og mer enn 50 andre kirker.

 

I det 17. århundret begynte London igjen å vokse. Elegante bygninger ble reist, vest

og nordvest for den gamle byen, og London ble sentrum for ikke bare politikk,

men også literatur og kunst.
Utbyggingen fortsatte utover i det 18. århundre, spesielt i indre bydel, med industrielle

forsteder som spredde seg til nordøstre og østre del av byen. Skipsverft og skipsrelatert

industri spredte seg nedover elven. Rette elegante gater ble konstruert gjennom den

indre bydel, og åpne plasser som Trafalgar Square ble bygget.

 

Det 18. århundre var også en reformtid når det gjaldt offentlig service og transport.

Sir Robert (Bobby) Peel opprettet i 1829 the Metropolitan Police Force, og  "bobbiene"

fikk sitt navn etter ham.

I 1890 ble verdens første elektriske undergrunn bygget.

I løpet av det 19. århundre fortsatte forstedene å vokse, til 1935, når en "Green Belt law"

ble vedtatt for å kontrollere utbyggingen og for å ta vare på de "grønne lungene".

Under 2. verdenskrig ble London utsatt for omfattende bombing, noe som resulterte i

ca. 30.000 døde og ødeleggelse av store deler av byen.

Den største forandringen i senere år har kommet som en konsekvens av gjenoppbyggingen etter krigen.

The London skyline preges i dag mer av høyhus enn av spir og kirketårn.

London's historie i stikkordform

År