Middelalder Ridderen

Ridderen, The Knight, var en av tre typer krigsmenn i middelalderen: Knight - ridder, Foot Soldier - fotsoldat, og Archer - bueskytter. Middelalderens ridder var dekket av en solid rustning når han var i krig fotsoldater hadde liten eller ingen mulighet til å drepe ham. Ridderen var også vanligvis den rikeste av de tre typene soldater, av en god grunn; Det var utrolig dyrt å være ridder. Krigshesten alene kostet mange årslønner og i tillegg hadde han to andre hester, en som han brukte på vei til et slag eller en turnering og en pakkhest. Rustning, skjold og våpen var også svært kostbare. Å bli ridder var del av en føydal avtale. Som betaling for sine militære tjenester mottok ridderen et lens-gods. Ridderen var ikke så entydig nobel som vi kanskje tror i dag. Mange kjempet like mye for krigsutbytte. Når de inntok en by hadde de lov til å plyndre den.

Å bli Ridder:

For å bli ridder måtte en ung mann gjennom tre stadier:

Stadier	Alder
Page (Pasje)	7	Å være page var første stadie mot å bli ridder. Han tjente og gjorde lette oppdrag.
Squire (Væpner)	14	Nå kunne gutten bli squire. Han fikk teoretisk opplæring i krigsføring. Han fikk også mer ansvarlige oppgaver for sin lord..
Accolade (Ridderkandidat)	21	En accolade trente for å bli ridder. Han lærte å bruke sverdet og å forsvare seg. Hvi en accolade ikke var dyktig nok ble han heller ikke ridder, selv om han var gammel nok.
Knight (Ridder)	21	Ved fylte 21 år, (med visse unntak kunne man være yngre), kunne han bli ridder. En ridder arbeidet for kongen eller en lord for å forsvare et slott eller en borg, eller angripe en fiendtlig hær.

Hvem som helst kunne ikke bli page og senere ridder. Det var oftest sønnene til adelsmenn eller andre riddere som fikk denne æren. Han tilbrakte mye av tiden til å gjøre kroppen sterk og smidig gjennom bryting og riding. Han lærte også å fekte og å bruke spyd og andre håndvåpen og øvde seg på en stor tøydukke, kalt en quintain. Den hang på en trepåle og hadde et skjold festet på seg. Det ble også undervist i lesing og skriving, ofte med fremmedspråk som fransk og latin. Lordens kone, The lady of the castle, lærte dem å synge og danse og hvordan de skulle oppføre seg ved kongens hoff. En erfaren ridder hadde ansvaret for hovedopplæringen til gutten.

Som væpner måtte gutten hjelpe ridderen med påkledning om morgenen, servere hans mat, stelle med ridderens hester og rengjøre hans våpen. Han fulgte ridderen til turneringer og assisterte ham på slagmarken.

Hvis ridderen var fornøyd med sin lærling ble denne slått til ridder i en seremoni foran familie, venner og aristokrater. Den unge mannen knelte foran ridderen som berørte begge skuldrene hans med sitt sverd og proklamerte ham ridder. Etter utnevnelsen var det en stor fest med musikk og dans.

Chivalry:

Ridderne trodde på chivalry, ridderlighet. De lovet å forsvare de svake, være høflige mot alle kvinner, være lojale mot sin konge og alltid tjene Gud. Det var forventet at ridderen skulle være høflig og ærbødig mot andre, spesielt mot sin lord. Det ble også forventet at de ikke skulle snakke for mye og slett ikke skryte av sine dåder. Ridderens kodeks forlangte også at han skulle vise nåde til en overvunnet fiende. Likevel, det faktum at ridderen var en en soldat, trent gjennom flere år og ofte gjennom mange slag, gjorde ofte denne kodeksen til skamme.

Selv om de kom fra rike familier så var de fleste riddere ikke førstefødt i sin familie og mottok ingen arv. Derfor var de som leiesoldater ofte ubarmhjertige mot det de regnet som lavtstående klasser. De plyndret landsbyer og byer de inntok, vanhelliget og ødelagte kirker og annen eiendom. Heller ikke æres-kodeksen gjaldt overfor bønder. "De svake" ble definert som "noble women and children". De var ofte brutale mot vanlige folk. De kunne noen ganger voldta unge bondejenter uten å være redd for represalier, fordi de selv kom fra overklassen.

Rustning og våpen:

Henry VIII's rustning kan du se på The Tower of London. Han brukte den nok mer for å vise sin status enn for å beskytte seg. Enkelte detaljer er nok en smule overdrevet i forhold til hans egentlige fysikk.

En ridder hadde alt tiden kunne levere av våpen og beskyttelse. Han hadde så mye utstyr at han var avhengig av sin væpner, (squire), for å holde alt rent og i stand. En ridder hadde innerst en skjorte og en bukse av bomull eller lin. Utenpå det hadde han en polstring av kraftige ullklær, og ytterst en våpenkjole av metallringer. Denne kunne bestå av opptil 200,000 ringer som var vevet sammen. Senere dekket ridderne kroppen med hele metallplater som dekket bryst, rygg, armer og ben. En bøttelignende hjelm dekket hodet. Den hadde et hengslet visir foran ansiktet. Hele rustninger var varme, ukomfortable og tunge å ha på seg. En full rustning veide mellom tyve og tredve kilo. Noen riddere brukte også rustning for krigshesten sin.

Bilder fra The Tower of London som viser Henry VIII's paraderustning samt en hesterustning.

Vanlig rustning

Parade Rustning for den svært rike.

Polstring brukt under rustningen for å avhjelpe vekten. Kalt gambesons.

Hjelm brukt av riddere under korstogene. Hullene gjorde det lettere for ridderen å puste.



Skjoldene var svært viktige. De kunne være enkle eller dekorerte.

Middelalderens skjold var laget enten av metall eller metallforsterket tre. Ridderen hadde vanligvis sitt våpenmerke, (coat-of-arms eller crest), på det.

En ridders våpen var først og fremst sverdet, som veide mellom 1,1 - 1,6 kilo. Det større "hand-and-a-half" sverdet som ble brukt fra hesteryggen veide i snitt 1,8 kg. Sverdet ble festet på hans venstre side i et belte som gikk rundt livet. På høre siden bar han en dolk. I krig brukte de også andre våpen som lanse, øks, krigshammer og kølle.

Turneringer gav ridderen anledning til å praktisere sine krigskunnskaper og å bygge opp sin styrke i fredstid. Da svært mange riddere var "freelancere" og soldiers of fortune, uten fast jobb, var dette også en anledning til å vise fremmøtte lorder sine ferdigheter og få godt betalte oppdrag. Det var også premier. Selv om disse oftest hadde symbolsk verdi kunne det på store turneringer være snakk om attraktive summer. Turneringene var ment å være lekekrig mellom to riddere eller to lag. Det ble brukt lanser uten jernspiss og sverdene var sløve eller av tre. Det var alltid vakre damer tilstede som ofte utpekte sin favoritt ved å gi ham et tørkle som ridderen bandt rundt armen. Lekekrig eller ikke, det hendte ofte at noen ble alvorlig skadet eller til og med drept. Kampene ble overvåket av oppsynsmenn som så etter at ingen kjempet uærlig.

Heraldikk

Heraldikk (identifiserbare symboler for en mann eller en familie) har sitt opphav i nødvendigheten av å kunne skille ut en ridder fra mengden. På slagmarken og i turneringer bar alle riddere hjelmer som ofte var svært like. Ved å bruke forskjellige farger, mønster eller bilder på overskjorten, skjold osv kunne man skille allierte fra fienden.

Noen riddere ble svært rike og mektige. Her er noen av ridderne og borgene de bygget:

Navn	Borg
Sir John Cornwall	Ampthill
Sir Ralph Eure	Ayton
Sir Edward Dalyngrygge	Bodiam
Sir John de Broughton	Broughton
Sir John Fastolf	Caistor
Sir John de Cobham	Cooling
Sir Richard Croft	Croft
Sir Richard Abberbury	Donnington
Sir Thomas Hungerford	Farleigh Hungerford
Sir William de Prouze	Gidleigh
Sir Roger Fiennes	Herstmonceux
Sir William Hylton	Hylton
Sir William de Leybourne	Leybourne


Det var et økonomisk spørsmål hvor mye en ridder var i stand til å betale. Kvaliteten på våpnene kom i første rekke men alle ville nok ha så vakre våpen som mulig.