Sjarmerende, pulserende Soho

sohosq.jpg (10290 bytes)

Soho Square

 

Kjente personer har bodd og arbeidet i Soho
jfitch44.jpg (6833 bytes)

Navnet:
Området var en gang kongelige jaktmarker. So-ho! var et jaktrop, på linje med Tally-ho!
 
Grensene:
 
Dagens Soho strekker seg fra  Oxford Street i nord, søndre del  av Leicester Square i sør, Charing Cross Road i øst og  Regent Street i vest. Tidligere ble Wardour Street
regnet som vestre grense, og sørsiden inkluderte også St. Martins Lane og noen tilstøtende gater i området. På denne tiden het Oxford Street Tiburn Road og Charing
Cross Road het Hog Lane, senere Crown Street. Disse gamle grensene skriver seg fra 1666 til 1820 da nye gater ble bygget.

Historien:
Før Den Store Brannen i London i 1666 var nesten hele Soho marker med noen få gårdsbygninger. Derav navnet Soho Fields. I 1650 var det bare ca. 60 hytter i Soho.
De lå i området der Wardour Street ligger i dag, da kalt Coleman Hedge Lane. 
Den Store Brannen i 1666 ødela mye av the City of London, og det ble nødvendig å bygge hus på de tilgjengelige markene i Soho Fields.
Opprinnelig var hele området eid av Westminster Abbey og svært mange av Londons velsituerte borgere, gjort hjemløse av brannen, begynte å bygge på området nord vest for St.Martin in the Fields. Det var i komfortabel nærhet av de tre kongelige palassene; St. James, Whitehall, og Westminster.
 
Fra sent på 1600 tallet til sent på 1700 tallet bodde det mange prominente innbyggere rundt Golden Square og Soho Square. Hertuger, hertuginner, politikere, geistlige, statsmenn og folk fra overklassen. Fra tidlig på 1800 tallet begynte bosettingen
rundt disse vakre små parkene å forandre seg fra overklasse til
arbeiderklasse og håndtverkere, og eiendommene ble bygget om
til forretningsbruk. I løpet av 1800 tallet fortsatte Soho forandringen fra primært å
være et "pent" boligområde, til mer håndtverk, handel og kontor. Golden Square ble besatt av dokterer og advokater, og noen av husene ble gjort om til hoteller og leiegårder. Soho ble bombet under 2. verdenskrig og sognekirken  St.Anne ble hardt skadet. Bomber landet i Old Compton Street, Shaftesbury Avenue og Great Marlborough Street.

Handelen:

Business’en som startet det hele var møbelproduksjon. (Sheraton hadde et verksted i Wardour Street). Produksjon av veggtepper og tekstiltapeter, sølvvarer, (Garrards Regent Street), lærvarer glass og porselen, (J.Wedgwood i Greek Street) og kjøkkenutstyr i Old Compton Street. Tekstilproduksjonen begynte i 1777.  Når skreddere flyttet inn i  ett av husene i
Golden Square, førte det til en gradvis økning, til det til slutt var over 70 skreddere like før 1. verdenskrig. Crosse and Blackwell hadde sine første verksteder i Soho Square. Selskapet startet 1 1806, og produserte sylteagurker, syltetøy og hermetikk.
 

Den mer tvilsomme handelen:
Hånd i hånd med den legitime business begynte også Soho's mer tvilsomme geskjefter, som selvsagt er en business i seg selv. "Gledeshus" og   "gledespiker" hadde nok å gjøre fra sent på 1800 tallet. Mord og vold syntes også å gå hånd i hånd med denne businessen. Miss King i Leicester Square ble drept av en av sine elskere som bar med seg små deler av hennes kropp når han gikk ut. Ambassadøren av Marokko fikk hodet kuttet av i Panton Square.
Leicester Square hadde sitt Bath Houses og Hoopers Hotel i Soho Square leide ut rom til gledesindustrien. Det var også mange spillebuler. Soho hadde åpenlyst fallbudt sitt
tvilsomme håndtverk i mange år og hadde utallige prostituerte. I 1959 vedtok Parlamentet en ny lov som gav adgang til mye høyere bøter  for gateprostitusjon. Det er vanskelig å si om
loven hadde den tilsiktede effekt. De fleste prostituerte forlot riktignok gaten, men, flyttet inn i alley1.jpg (9727 bytes)andre etasje i husene de hadde patruljert utenfor. Der satte de opp sine røde lamper og sine
små skilt over ringeklokken. I 1959 fikk en ung mann en lys idè. Han gav ut en  liten bok der de
prostituerte, eller ‘ladies’ som de titelerte seg selv, mot betaling kunne annonserte hva de hadde å tilby. Den unge forfatteren forklarte for dommeren i The Old Bailey at
han så på boken som folkeopplysning. Dommeren var ikke særlig imponert og sendte ham i fengsel. 
Moderne dagers sex-industri med prostitusjon, strip tease, pornofilmer mm. ble nesten slettet ut i 1980 årene, etter at the Soho Society ble stiftet i 1972. Men, bare nesten.
 

Gatene:

Det er lite igjen av markene fra Soho Fields. Bare Golden Square bygget i 1674, opprinnelig kalt Gelding Close, og  Soho Square opprinnelig kalt Kings Square er tilbake.
Mellom Greek Street, Lower Newport Street og  Litchfield Street, var det en gang et stort kjøttmarked kalt Newport Market. I 1880 årene ble dette delt i to av Shaftesbury Avenue, som ble bygget for å avhjelpe trafikken. En del dårlige hus som var satt opp i full fart etter brannen ble revet. Great Windmill Street var en gangsti gjennom Windmill field til en vindmølle som nå er The Windmill Theatre. Brewer Street huset engang flere bryggerier. Great Marlborough Street fikk sitt navn etter the Duke of Marlborough. Marshall Street dekker over en gravplass, anlagt etter den store pesten i 1665.

Underholdning:

I dag kommer mye av underholdningen fra de mange teaterne. The Shaftesbury bygget i 1911, bombet og gjenoppbygget, The Lyric i Shaftesbury Avenue bygget i 1888, The Queens
på hjørnet av Shaftesbury Avenue og Wardour Street bygget i 1907, The Apollo i  Shaftesbury Avenue bygget i 1901 og The Prince Edward i Old Compton Street bygget i 1930.
Kinoer finnes det også mange av. Den mest kjente er The Empire i Leicester Square.
Kafèer, restauranter og klubber finnes i hopetall i Soho. Charing Cross Road har flere store bokhandlere og musikkbutikker. The Trocadero i Leicester Square så dagens lys i 1744 som
‘real tennis’courts, senere huset det sirkus, biljard-rom og teater. The Argyll Rooms var "pick up point" for damer med dårlig rykte. I 1895 tok J.Lyons & Co. over bygningen og gjorde den om til en restaraunt. I dag huser bygningen turist attraksjoner. Fra 1920 tallet og fremover begynte Soho å bli kjent som et nattklubbstrøk. Det var klubber i Gerrard Street, Coventry Street, Meard Street og  Dean Street, alle frekventerte av de rike og berømte.
På 1950 tallet kom jazz'en til Soho. Mest berømt nå er Ronnie Scotts in Frith Street. The Marquee i Wardour Street huset en annen type musikk. The Rolling Stones og mange andre store grupper spilte her. La oss ikke glemme Raymonds Revue Bar i Brewer Street.
Det vrimler selvsagt også av pub'er i Soho. Noen kan dateres tilbake til midten av 1700 tallet.

Innbyggere:

Et mangfold av forskjellige nasjonaliteter har gjort Soho til sitt hjem. De første utlendingene som kom var grekerne i siste halvdel av det 17. århundre. De bygget sitt kapell i Hog Lane.
De fikk følge av fraskmenn som bygget sitt kapeller i Glasshouse Street og Soho Square. De neste var italienerne som dannet en sosial klubb og kjøpte en eiendom til den i Soho Square.
Så kom tyskerne og jødene og til slutt kineserne. Alle disse folkene beriket Soho med sine håndtverk og ferdigheter. Det var våpensmeder, sølvsmeder, trykkere, urmakere,
skreddere, gravører.....listen er lang. Det ble selvsagt også et mangfold av språk og mat.

Bygninger:

Noen av Soho's svært staselige hus er desverre revet: Leicester House bygget på nordsiden av Leicester Square i 1630. Ved siden av det var Saville House. I Soho Square,  Monmouth House bygget i 1682. Soho hadde også mange kirker tilhørende mange religioner. Mange av dem hadde også skoler. Det var en rideskole eiet av Major Foubert og hans familie i det
som til 1778 ble kalt  Major Fouberts Passage. Nå heter det  Fouberts Place og går gjennom øvre del av Carnaby Street. Carnaby Street har selvsagt sin egen historie. Sin storhetstid så den på 1960 tallet, med moter, pop og ‘Swinging London’.

Chinatown.
Chinatown blir regnet som området rundt Soho's Gerrard Street. Det vrimler av alle slags restauranter, matbutikker og forretninger som har spesialisert seg på varer ikke bare fra Kina, men fra hele Orienten: Fra Thailand til Indonesia, fra Japan til Hong Kong.

lsscene.jpg (9650 bytes)gsscene.jpg (9176 bytes)

Kineserne i Storbrittannia

De første kineserne som bosatte seg i England kom sent på 17 hundre tallet. De var uten unntak menn, og arbeidstakere i the East India Company. De slo seg ned i havneområdet i Liverpool og i Limehouse i øst London.

Selv om den britiske suksessen i Opium Krigene (1840 - 1842) førte til økt kontakt mellom England og Kina, forble den kinesiske befolkningen veldig, veldig liten.  Ved inngangen til det 19. århundre var det bare 545 kinesere i England. Nesten alle var fortsatt menn. Det var ca 30 forretninger i Limehouse distriktet: Små butikker og kafèer som betjente kinesiske sjøfolk som var i London et kort opphold. Limehouse ble nå kalt Chinatown.

Kineserene ble langt fra ønsket velkommen av engelskmennene. Spesielt kinesiske sjøfolk ble sett på som en direkte trussel av sine britiske kolleger. i 1908 streiket britiske sjøfolk i East India Dock for å hindre at kinesere skulle få hyre.

Kineserne ble nesten universalt mistenkte for å være kriminelle opium misbrukere som var både ustelte og skitne. En pussig oppfatning når man tenker på at de mest populære vaskeriene i London, helt opp til 1950 årene, var eiet og ble drevet av kinesiske emigranter.

Etterkrigsårene skulle vise seg å bli harde for kineserne i Storbrittania.Limehouse området i øst London ble hardt rammet da tyskerne bombet London. Nedgangstider for Britisk shipping resulterte i at Sjømannsforbundet forandret sine regler og gjorde det mye vanskeligere for ikke-britiske sjøfolk å få hyre.

Vaskeribusinessen fikk også merke nedgangstider når mybtvaskeriene dukket opp, og flere og flere private hjem fikk vaskemaskiner.

I 1950 var det litt over 2.000 kinesere i Storbrittania. Alle prøvde å få nye inntektskilder og et sted å bo. Denne vanskelige situasjonen ble plutselig omsnudd da soldater som hadde vært i det Fjerne Østen begynte å komme hjem fra krigen; De hadde fått smaken på kinesisk mat. Det var to eller tre kinesiske restauranter i West End. Den nye populariteten trakk andre til området.

Chinatown

Gerrard Street sent på 50 tallet var en shabby gate. Som et resultat av dette var eiendomsprisene lave, og husleien i området mellom Shaftesbury Avenue og Leicester Square var utrolig lav.

På samme tid kom tusener av jordbruksarbeidere fra Hong Kong, tvunget ut av sine tradisjonelle yrker av forandringen i verdens rismarked. Restaurant- boomen gjorde at de nye imigrantene straks fant seg arbeid.

Betingelsene var tøffe. Å arbeide 17 timer dag var ikke uvanlig, og det gav dem liten anledning til å lære engelsk. Boforholdene var ofte svært enkle og overfyllte.

Britisk fødte kinesere fikk utdanning noe som førte til enda større økonomisk suksess. Kineserne begynte å flytte fra Chinatownh til forstedene, noe som gav plass for enda flere komersielle tiltak.

Westminster City Council oppdaget at Chinatown var en stor turistattraksjon, og begynte å renovere området.  Gerrard Street ble gågate og en del av Newport Place og  Macclesfield Street. Kinesiske portaler og paviljonger ble satt opp, og fortausrestaurantene oppstod.

 

ngtchtn.jpg (22623 bytes)wsscene.jpg (7961 bytes)

Undergrunn:

Leicester Square (Northern & Piccadilly lines) undergrunnstasjon er mindre enn ett minutt fra Chinatown.

Også innen gangavstand:

  • Piccadilly Circus (Piccadilly & Bakerloo lines)
  • Oxford Circus (Victoria, Central & Bakerloo lines)
  • Tottenham Court Road (Central & Northern lines)
  • Charing Cross (Bakerloo, Jubilee & Northern lines)