Sjarmerende, pulserende Soho

Soho Square

Kjente personer har bodd og arbeidet i Soho

Navnet: Området var en gang kongelige jaktmarker. So-ho! var et jaktrop, på linje med Tally-ho!   Grensene:   Dagens Soho strekker seg fra  Oxford Street i nord, søndre del  av Leicester Square i sør, Charing Cross Road i øst og  Regent Street i vest. Tidligere ble Wardour Street regnet som vestre grense, og sørsiden inkluderte også St. Martins Lane og noen tilstøtende gater i området. På denne tiden het Oxford Street Tiburn Road og Charing Cross Road het Hog Lane, senere Crown Street. Disse gamle grensene skriver seg fra 1666 til 1820 da nye gater ble bygget. Historien: Før Den Store Brannen i London i 1666 var nesten hele Soho marker med noen få gårdsbygninger. Derav navnet Soho Fields. I 1650 var det bare ca. 60 hytter i Soho. De lå i området der Wardour Street ligger i dag, da kalt Coleman Hedge Lane.  Den Store Brannen i 1666 ødela mye av the City of London, og det ble nødvendig å bygge hus på de tilgjengelige markene i Soho Fields. Opprinnelig var hele området eid av Westminster Abbey og svært mange av Londons velsituerte borgere, gjort hjemløse av brannen, begynte å bygge på området nord vest for St.Martin in the Fields. Det var i komfortabel nærhet av de tre kongelige palassene; St. James, Whitehall, og Westminster.   Fra sent på 1600 tallet til sent på 1700 tallet bodde det mange prominente innbyggere rundt Golden Square og Soho Square. Hertuger, hertuginner, politikere, geistlige, statsmenn og folk fra overklassen. Fra tidlig på 1800 tallet begynte bosettingen rundt disse vakre små parkene å forandre seg fra overklasse til arbeiderklasse og håndtverkere, og eiendommene ble bygget om til forretningsbruk. I løpet av 1800 tallet fortsatte Soho forandringen fra primært å være et "pent" boligområde, til mer håndtverk, handel og kontor. Golden Square ble besatt av dokterer og advokater, og noen av husene ble gjort om til hoteller og leiegårder. Soho ble bombet under 2. verdenskrig og sognekirken  St.Anne ble hardt skadet. Bomber landet i Old Compton Street, Shaftesbury Avenue og Great Marlborough Street. Handelen: Business’en som startet det hele var møbelproduksjon. (Sheraton hadde et verksted i Wardour Street). Produksjon av veggtepper og tekstiltapeter, sølvvarer, (Garrards Regent Street), lærvarer glass og porselen, (J.Wedgwood i Greek Street) og kjøkkenutstyr i Old Compton Street. Tekstilproduksjonen begynte i 1777.  Når skreddere flyttet inn i  ett av husene i Golden Square, førte det til en gradvis økning, til det til slutt var over 70 skreddere like før 1. verdenskrig. Crosse and Blackwell hadde sine første verksteder i Soho Square. Selskapet startet 1 1806, og produserte sylteagurker, syltetøy og hermetikk.   Den mer tvilsomme handelen: Hånd i hånd med den legitime business begynte også Soho's mer tvilsomme geskjefter, som selvsagt er en business i seg selv. "Gledeshus" og   "gledespiker" hadde nok å gjøre fra sent på 1800 tallet. Mord og vold syntes også å gå hånd i hånd med denne businessen. Miss King i Leicester Square ble drept av en av sine elskere som bar med seg små deler av hennes kropp når han gikk ut. Ambassadøren av Marokko fikk hodet kuttet av i Panton Square. Leicester Square hadde sitt Bath Houses og Hoopers Hotel i Soho Square leide ut rom til gledesindustrien. Det var også mange spillebuler. Soho hadde åpenlyst fallbudt sitt tvilsomme håndtverk i mange år og hadde utallige prostituerte. I 1959 vedtok Parlamentet en ny lov som gav adgang til mye høyere bøter  for gateprostitusjon. Det er vanskelig å si om loven hadde den tilsiktede effekt. De fleste prostituerte forlot riktignok gaten, men, flyttet inn i andre etasje i husene de hadde patruljert utenfor. Der satte de opp sine røde lamper og sine små skilt over ringeklokken. I 1959 fikk en ung mann en lys idè. Han gav ut en  liten bok der de prostituerte, eller ‘ladies’ som de titelerte seg selv, mot betaling kunne annonserte hva de hadde å tilby. Den unge forfatteren forklarte for dommeren i The Old Bailey at han så på boken som folkeopplysning. Dommeren var ikke særlig imponert og sendte ham i fengsel.  Moderne dagers sex-industri med prostitusjon, strip tease, pornofilmer mm. ble nesten slettet ut i 1980 årene, etter at the Soho Society ble stiftet i 1972. Men, bare nesten.   Gatene: Det er lite igjen av markene fra Soho Fields. Bare Golden Square bygget i 1674, opprinnelig kalt Gelding Close, og  Soho Square opprinnelig kalt Kings Square er tilbake. Mellom Greek Street, Lower Newport Street og  Litchfield Street, var det en gang et stort kjøttmarked kalt Newport Market. I 1880 årene ble dette delt i to av Shaftesbury Avenue, som ble bygget for å avhjelpe trafikken. En del dårlige hus som var satt opp i full fart etter brannen ble revet. Great Windmill Street var en gangsti gjennom Windmill field til en vindmølle som nå er The Windmill Theatre. Brewer Street huset engang flere bryggerier. Great Marlborough Street fikk sitt navn etter the Duke of Marlborough. Marshall Street dekker over en gravplass, anlagt etter den store pesten i 1665. Underholdning: I dag kommer mye av underholdningen fra de mange teaterne. The Shaftesbury bygget i 1911, bombet og gjenoppbygget, The Lyric i Shaftesbury Avenue bygget i 1888, The Queens på hjørnet av Shaftesbury Avenue og Wardour Street bygget i 1907, The Apollo i  Shaftesbury Avenue bygget i 1901 og The Prince Edward i Old Compton Street bygget i 1930. Kinoer finnes det også mange av. Den mest kjente er The Empire i Leicester Square. Kafèer, restauranter og klubber finnes i hopetall i Soho. Charing Cross Road har flere store bokhandlere og musikkbutikker. The Trocadero i Leicester Square så dagens lys i 1744 som ‘real tennis’courts, senere huset det sirkus, biljard-rom og teater. The Argyll Rooms var "pick up point" for damer med dårlig rykte. I 1895 tok J.Lyons & Co. over bygningen og gjorde den om til en restaraunt. I dag huser bygningen turist attraksjoner. Fra 1920 tallet og fremover begynte Soho å bli kjent som et nattklubbstrøk. Det var klubber i Gerrard Street, Coventry Street, Meard Street og  Dean Street, alle frekventerte av de rike og berømte. På 1950 tallet kom jazz'en til Soho. Mest berømt nå er Ronnie Scotts in Frith Street. The Marquee i Wardour Street huset en annen type musikk. The Rolling Stones og mange andre store grupper spilte her. La oss ikke glemme Raymonds Revue Bar i Brewer Street. Det vrimler selvsagt også av pub'er i Soho. Noen kan dateres tilbake til midten av 1700 tallet. Innbyggere: Et mangfold av forskjellige nasjonaliteter har gjort Soho til sitt hjem. De første utlendingene som kom var grekerne i siste halvdel av det 17. århundre. De bygget sitt kapell i Hog Lane. De fikk følge av fraskmenn som bygget sitt kapeller i Glasshouse Street og Soho Square. De neste var italienerne som dannet en sosial klubb og kjøpte en eiendom til den i Soho Square. Så kom tyskerne og jødene og til slutt kineserne. Alle disse folkene beriket Soho med sine håndtverk og ferdigheter. Det var våpensmeder, sølvsmeder, trykkere, urmakere, skreddere, gravører.....listen er lang. Det ble selvsagt også et mangfold av språk og mat. Bygninger: Noen av Soho's svært staselige hus er desverre revet: Leicester House bygget på nordsiden av Leicester Square i 1630. Ved siden av det var Saville House. I Soho Square,  Monmouth House bygget i 1682. Soho hadde også mange kirker tilhørende mange religioner. Mange av dem hadde også skoler. Det var en rideskole eiet av Major Foubert og hans familie i det som til 1778 ble kalt  Major Fouberts Passage. Nå heter det  Fouberts Place og går gjennom øvre del av Carnaby Street. Carnaby Street har selvsagt sin egen historie. Sin storhetstid så den på 1960 tallet, med moter, pop og ‘Swinging London’.